Er det uheldig å løpe i streng kulde? Og er tredemølle like effektivt som å løpe ute? Hva med å trene klassisk langrenn i stedet for å løpe, mister man løpskapasitet da?

Dette er spørsmål jeg får fra flere av dem jeg er løpetrener for. Det korte svaret på de to første spørsmålene er «ja», og det siste er et betinget ja. Men det er på si plass å nyansere det litt.

LØPING UTE: Selv om det kjennes greit å løpe ute når det er kaldt, kan det forårsake kuldeastma og anstrengelsesastma. De tilstandene er ganske utbredt blant skiløpere. Men de trener jo veldig mye i kaldt vær gjennom store deler av vinteren, og gjerne hver dag ute. Så jeg tror nok at det går bra, om det løpes litt i streng kulde sånn innimellom.

Norsk Helseinformatikk (NHI) sier om saken at om gradestokken kryper under 15 minus, bør all aktivitet foregå rolig for å unngå kraftig innånding. De sier også at treningen bør være roligere, jo kaldere det er, og det blir ikke bedre om man er svært godt trent. I tillegg til kuldeastma og anstrengelsesastma, kan slimhinnene i luftveiene fort bli irriterte, og det kan lettere oppstå infeksjoner, når det går iskaldt ned gjennom halsen og i lungene.

TREDEMØLLE er absolutt et godt alternativ til å løpe ute. Jeg vet at mange eliteløpere, helt på toppnivå, trener all terskeltrening på mølle om vinteren. Karoline Bjerkeli Grøvdal fortalte på en podcast at hun fortsetter å trene en god del av terskeløktene på mølle også om sommeren. Det er så målbart og gir mulighet for nøyaktighet i treningsarbeidet. Det anbefales imidlertid å trene en del tåhev eller lignende, og alt på baksiden av beinet fra kneet og ned, for å styrke leggmuskulaturen, om man trener mye på mølle. Å løpe intervall med god stigning på møllen hjelper også i så måte. Å løpe flatt på tredemølle, gir nemlig ikke samme stimulans av muskulaturen der på baksiden, som når man løper ute, mener mange.

LANGRENN: Flott om du benytter muligheten til å gå på skiturer også, om du har klassiskspor nær deg, og kan gå på litt. Da er det helt ok å gjøre det som erstatning for løpeøktene i perioder, og innimellom løpingen. Jeg har vært i kalasform på løp mange ganger etter Skarverennet. Da har det vært trent en god del på ski i forkant. Det er nok klassisk som gir mest. Om man vil gå jevnlig på ski over uker og måneder, er det viktig å få minst to løpeøkter pr uke i tillegg. Øktene som bør prioriteres til løping, er terskeløktene og langturen. Om noen av langturene går på ski, er det helt ok, så lenge du har tre måneder igjen til løpet, og hvis det er maraton. Da er det jo viktig å få herdet beina til å tåle maraton gjennom de siste tre månedene, og få jobbet inn viktig spesifisitet. Er dette «i boks», kan egentlig alle de andre øktene være på ski. Noe av det fine med skiløping, er at det stimulerer Vo2max veldig bra, siden aktiviteten aktiviserer mange og store muskelgrupper. I tillegg har bevegelsesmønsteret og muskelbruken mange likhetstrekk med klassisk løping. Dermed kan du slippe billig unna en økt med relativt høy gjennomsnittspuls sett i forhold til løping. Billig i betydningen kortere restitusjonstid, mindre slitne bein til terskeløktene og redusert skaderisiko som følge av overbelastning. Og hjertemuskelen – selve motoren og dynamoen i kondisjonssystemet – får fantastisk god trening på en relativt skånsom måte! Ved at det løpes ved siden av, vil det du vinner på skiløping, slå ut i full blomst på løpskapasiteten!

OM MAN SOM LØPER ER GLAD I Å GÅ KLASSISK LANGRENN, ER DET GREIT Å VITE AT DET ER BARE Å KOMME SEG UT Å NYTE SLIKE VINTERDAGER SOM BILDET VISERUTEN AT DET GÅR UTOVER LØPEFORMEN, DERSOM MAN LØPER UKENTLIG I TILLEGG.