bakgrunnsbilde flekkbakgrunnsbilde flekk
Mann løper på is i vakker solnedgang

LØPING PÅ GLATTEN

Jeg føler litt villskap når jeg nærmer meg speilglatt is. Jeg har aldri brukt brodder eller pigger, men jeg har løpt veldig mye på "holke" / speilglatt is og på snø, både som barn og voksen, og på trening, og i konkurranser. Jeg vokste opp i et hus høyt oppe i skogen i en bratt skråning, og skled mye nedover som en del av lek og moro, og på vei til venner og til skolen. Vi barn konkurrerte om å våge mest, både på skosålen, på miniski og på store ski, og jeg var alltid topp to, og ofte på topp. Mulig derfor jeg føler meg så trygg på glatten. På karuseller når det har vært partier med is, flyter jeg i uendret fart på isen, der noen går forsiktig på veiskulderen, der det gjerne er mindre glatt. Jeg antar pigger og brodder gjør det litt tyngre å løpe like fort som om det er bar asfalt. Jeg tror det er en treningssak å beherske glatten, og at det ligger mye i hodet. Så lenge du ikke bremser eller akselererer brått, er det mulig å unngå å gli, og bare flyte oppå. Jeg går mot strømmen når det gjelder sko på glatten: Jeg finner frem sko med minst mulig mønster (ofte gamle, nedslitte sko), og mykest mulig gummisåle under. Skal du bremse og akselerere, er det best med mønster, som det er med bildekk. Men vi skal ikke bremse og akselerere noe særlig når vi løper. Min erfaring og teori er at mønsterfri såle får større kontaktflate på is, og dermed fester bedre. På snø bruker jeg samme sko. Grovt mønster graver opp snøen i stegavviklingen, mens, flat, nedslitt såle flyter oppå, slik at steget ikke glipper like mye. Ørlite mønster, helst uten skarpe kanter går bra. Jeg sier ikke at dette fungerer for alle, men det fungerer for meg. Og jeg antar det går an å øve seg opp til å få det til å fungere, og da stiller man sterkere enn andre på glatten. Jeg kommer alltid høyere på resultatlisten enn vanlig, når det er slike forhold. Hvis det er speilglatt hele veien, blir det litt bakglatt innimellom, for da må man gjerne øke frasparket etter en stund, for ikke å miste fart eller hvis det er litt motbakke. Men ofte er det partier innimellom som ikke er isete, og da bruker jeg de til å holde farten oppe, og så flyter jeg over de speilglatte partiene. Jeg er nok litt ekstrem på både den ene og den andre måten, så ikke tenk på det! 😁 Eller kanskje du har lyst å gå ut på glatten å prøve, og å øve? Begynn som vanlig i lav fart, frem og tilbake over et isete parti. Så øker du farten mer og mer, etter hvert som du behersker det og føler trygghet. De som begynner med skihopping, starter ikke med skiflyving med en gang. ;-) Å beherske glatten bedre, kan umulig være en ulempe, ikke minst etter hvert som vi blir eldre. I stedet for å gli og falle, glir vi med, får en artig sklitur og holder oss på beina. Som sagt: Mye ligger i hodet, og at man føler mestring. Men for all del: Dette passer nok ikke for alle. For noen er brodder og sko med pigger det mest effektive og trygge.