Variasjoner i treningsprogrammet

Vi må alle sjonglere litt med familie og jobb og tilpasse treningen innimellom. Det er helt i orden å improvisere så du får alt til å passe, så prøver du bare å få trent den tiden som er i programmet pr uke. For eksempel kan 2 x 45 minutter en dag trenes i stedet for 90 i programmet. Det går helt fint. Fra noe jeg regner for å vær pålitelig kilde, leste jeg nylig at man har funnet ut at det er det totale volum man trener, som er viktig, og ikke at det nødvendigvis skal være noen lange langturer. Trener man for eksempel 7 timer pr uke i et halvt år før maraton, så skal det i følge denne påstanden altså være like bra å trene én time hver dag, som å trene 3 timer én dag, og 1 time fire dager. Det er sikkert noe sannhet i det, men jeg tror nå fremdeles at 3-timers-turen er ryggraden i maratontrening, men kanskje er den ikke fullt så viktig som man har trodd? Spesifisitetsprinsippet er jo viktig i idrett, og tre timers turen tror jeg må være et viktig spesifikt element hva tid angår. Men det er alltid interessant å lese nye innspill i treningslæren. Vi snur ikke opp ned på det vi har erfart funker, av den grunn. Men kanskje kan det runde oss litt av i kantene, og åpne opp for større variasjon i treningopplegget. Nok om det.

Når du flytter økter til andre dager enn det som står i programmet, må du bare prøve å sørge for at du får helst to rolige dager etter terskeløkter, og én kan gå bra iblant også.

Når det gjelder å trene etter puls, var det helt greit dersom pulsklokkene var til å stole på. De som måler på håndleddet, er ikke pålitelige. Brystbelter er mer pålitelige.

Så da er det for mange bedre å beregne farten på øktene slik vi gjør det. Så kan pulsen være et støtteverktøy, som du ikke blint styrer etter: Du kan sjekke pulsen din er på flat vei uten vind, og så bruker du den pulsen, sammen med farten vi har regnet ut, som to verktøy til å styre farten med, uansett bakker og vindforhold. Øv bevisst opp fartsfølelsen også, så bruker du den også.

Nå er det jo alltid slik at pulsen stiger gradvis både på langtur og utover i terskeløkter, selv om farten er konstant. På langturer og rolige turer sjekker du derfor snittpulsen over et par flate km-ere nesten helt i starten og et par km helt på slutten, når du holder den langtur-farten vi har regnet ut. Hvis pulsen er for eksempel 115 fra 1-3 km og 136 fra 25-27 km, så vet du for ettertid at du tar langturene med puls fra maksimalt 115-136. Og den kan gjerne være lavere. La dagsformen bestemme. På terskeløktene kan du gjøre det samme med drag nr 2 og på nest siste drag i økten. Så vet du at fra og til-pulsen der også. La oss for eksempel si at 153-158 er rett sted for deg å ligge på terskeløktene. Da er over 158 greit kun på konkurranser, på testløp, på de siste 30 sekundene på terskeløkter og når vi spisser i siste fase mot konkurranser.

Det går helt fint for eksempel å flytte langturen til en hvilken som helst dag i uken, og om den kommer dagen etter en terskeløkt iblant, går helt fint, men helst ikke for ofte. Å ta langtur dagen etter en terskeløkt, påstås av noen å være gunstig. Tanker er da at du vil få utbytte av langturen som om den var på f.eks. 35 km, selv om den bare er på 20, fordi du starter økten med slitne bein, som om du skulle ha løpt for eksempel 15 km i langturfart allerede. Om du får to langturer av og til tett på hverandre, gjør heller ingenting for viderekomne, så lenge man tåler det, bevarer overskudd og ikke blir skadet. Slik variasjon kan faktisk virke stimulerende og bra!

Når du har lange, rolige fjellturer lørdag og søndag, kan du la det erstatte langturen. Det er bare en fin variasjon, og slike turer er flott maratontrening, hvis du går i bra fart.

Nøl aldri med å stille meg spørsmål om du lurer på noe. Her er ingen spørsmål eller detaljer du vil fortelle om treningne dine for dumme!

Ha en god søndag og helg videre, og kos dere med treningen!
Vennlig hilsen coachen