Om formsykluser

Det er mange som ikke helt har klart for seg hvordan dette med kondisjonsmessig fremgang og kondisjonssykluser fungerer. Her er det på sin plass med en liten felles-leksjon.

I perioder med vekt på grunntrening, kan man ikke alltid regne med å få til noe som helst fremgang i løpet av for eksempel tre-fire måneder måneder, og mer, uansett hvor bra man trener. Og i en periode med konkurransetrening, kan man fort gå to måneder, og mer, uten fremgang, uansett hvor bra man trener. Det er hvis du allerede var på god vei mot toppen av “din” formsyklus da du startet med å trene riktig: Da er det ikke mye å gå på med det første. Da kan det bli en liten tur videre opp, kanskje, og så kan det faktisk bli tilbakegang i noen uker, uansett hvor bra man trener.

På den annen side: Hvis man begynner langt nede i en formsyklus, og/eller har trent veldig feil: Da kan det være store sjanser for bra fremgang en stund, om man prøver å spisse formen med konkurranserettet trening.

Saken er den at man kan ha formstigning kun en begrenset periode, på kanskje to til fire måneder, beroende på om det er periode med grunntrening eller konkurransetrening, og så når man en topp, og da går formkurven ned igjen et stykke – uansett hvor bra man trener. Man kan utsette formtoppen, og forlenge formstigningsperioden, ved å legge inn perioder med grunntrening. Men du kommer ubønnhørig til det punktet da toppen er nådd, og da er det bare en vei en stund: Nedover. Du kan se på formtoppingen som et spisst tak: Når spissen er nådd, er det ikke mer høyde å vinne. Men man kan holde seg på “spissen” en viss tid; eliteutøvere som har lagt ned mye grunntrening gjennom høsten, vinteren og våren, kan klare å forlenge tiden med formtopp ganske betydelig, ved å legge inn noen dager med grunntrening, innimellom, hvis de har viktige konkurranser tett etter hverandre. Siden tiden på toppen er så begrenset, er det viktig å lykkes med å “time” formtoppen til konkurransedagene, å treffe med formtoppen som man sier.

Dette har jeg blitt “rammet” av haugevis av ganger opp igjennom. Men jeg har vært bevisst på det, og da lever man godt med både nedturene og oppturene. Jeg har jo alltid deltatt mye i gateløp og konkurranser, til tider nesten ukentlig, og da har jeg lett kunnet lese av formkurven gjennom et år. Den har alltid gått i berg og dalbane, men nesten alltid med en oppadgående trend sett over for eksempel et år. Jeg har også opplevd at trenden har kunnet være nedadgående i ganske lange, dårligere perioder. Men over flere år har den alltid “sikksakket” seg bare høyere og høyere, noen ganger bratt, og andre ganger slakt. Formbygging er liksom “to trappetrinn opp, og et tilbake”.

Det er derfor litt vanskelig å beregne for meg sånn fra start med en utøver, siden jeg ikke har helt kontroll på månedene før vi begynte sammen.

Nå er det også slik at på stigende form, er man veldig mye bedre i stand til å stå imot trøtthet, man tåler mye mer og har en bedre adapsjon og restitusjon, enn man har på synkende form.

Treningen man gjør når formkurven er på nedadgående, må likefullt gjøres, for at man skal få fremgang på sikt. Så den er ikke forgjeves, selv om fremgangen lar vente på seg. Man får igjen for det ofte allerede på neste formtopp, dersom man fortsetter å trene fornuftig. Men når man vet at formtoppen er nådd, er det en god idé å ta det litt mer piano en uke eller to, eller gjerne enda mer, beroende på når man ønsker neste formtopp. Det gjøres med å begrense intensiteten og hyppigheten på terskeløktene, og heller legge inn en periode med grunntrening.

Et nøkkelordet her er: Tålmodighet! To, tre, fire måneder er for ingenting å regne, når det gjelder å bygge varig kondisjon, og man kan altså oppleve tilbakegang over så lang tid som kanskje fire måneder, og mer, for eksempel ved sesongslutt, hvis man går rett fra en toppform, og over i grunntreningsperioden. Da vil formen være på nedadgående i mange uker. Og så kan det gå nye uker og måneder, før man merker noe fremgang, fordi det bygges form veldig langsomt av grunntrening. Men det er altså den mest verdifulle og varige formen, den som krever masse tålmodighet.

Men man kan spisse formen en god del på seks uker, dersom man starter fra en periode med grunntrening. I grunntreningsperioden, hvis man da ikke trener konkurranserettet, vil, som man kan skjønne, formkurven være relativt flat, og det vil være lengre mellom opp- og nedturene.

Grunntreningsperioden for eliteutøvere varer gjerne fra ca. oktober til mai. Det er så utrolig viktig å bygge “høyden” på formen i bunnen. Den på toppen, som kommer av spissing og av konkurransetrening, går jo bare opp og ned som en jojo jo. 😀

Ønsker dere alle en strålende 17. mai!

Vennlig hilsen

PG